Malva sylvestris “Mystic Merlin” lever opp til navnet sitt. Jeg har hatt denne fantastiske stauden i noen år nå, og høster selvsagt frøene. Den er altså en staude, men hos meg har den hatt en tendens til å dø ut i løpet av vinteren. Kanskje har det med at vi har hatt noen harde vintre, som jo har tvunget både den ene og den andre stauden i kne. Det er imidlertid ikke noe problem når den gir frø i rikelige mengder, og planten blomstrer rikt hele sommeren. På bildene ser dere to fargevarianter. Den blå fikk meg til å juble, men de ga ingen frø. Når man høster frø er det ikke alltid man får det man tror. Noen planter er frøekte, og avkommet ligner nøyaktig på foreldrene, mens andre er som oss mennesker og har sine individuelle særegenheter. Det kaller jeg bonus. Nå er jeg spent på hva neste sesong vil bringe av valører. Frøene oppbevares nå tørt og kjølig for såing inne på senvinteren. 

Mystic Merlin er flott både alene og i samplanting, klatrende opp trær og busker, og midt i staudebedet.

Glaucidium palmatum har jeg sådd tidligere. Prakteksemplaret av en japansk skogsvalmue er en av skattene i hagen min. Skal jeg så nye typer frø, googler jeg flere nettsteder for å sjekke hvilken metode som gir best resultat. Stauder som lever under forhold som er lik våre, vil som regel spire godt etter å ha gjennomgått naturlige temperaturskiftninger –  stratifisering. Leser du om fremgangsmåten, skal man sette frøene i romtemperatur noen uker for så å sette dem i kjøleskapet. Dette kan gjentas dersom ikke spiringen starter. Mye å passe på, så da er det jo mye enklere å følge frøboksen ut, og la naturen fikse resten. Her hos oss går temperaturen opp og ned, opp og ned – akkurat slik frøene til Glaucidium må ha det for å vekkes av dvalen.

Jeg undersøkte på nettet om det var lett å skaffe frø fra denne skjønnheten. Tydeligvis ikke.

Frø fra den blålilla typen koster ca 10 kr frøet, og frø fra den sjeldnere hvite varianten hele 15 kr. Min plante gir hvert år 1 stk. hvit blomst. Om det er en liten ekstra plante som har forvillet seg inn vet jeg ikke, men det skal være to forskjellige fargevarianter. Jeg har fulgt frømodningen med argusøyne, og i dag var også den hvite klar. Endelig!!!

Frøene som ligger stablet sammen i hver sin frøkolbe ble lagt i såjord, før de ble dekket av et fint lag jord og perliteblanding. Ca 30 frø ble det – og skulle jeg bestilt på nettet hadde det kostet meg 450 kr. I morgen setter jeg såesken (plasteske som man kjøper druer i) utenfor veggen mot nord, der den skal få stå til våren. Da spirer forhåpentligvis frøene, og jeg kan plante dem om i små potter. Veien frem til moden plante som igjen setter frø tar noen år, men er vel verd å vente på. 

Det er nesten utrolig at de bittesmå kornene skal reise seg fra jorden i form av en plante, og bare skrike ut: “Her er jeg – se på meg!!” For den er ikke til å unngå. Silene Laciniata angustifolia stråler i knall rødt, og får meg til å le hver gang jeg ser henne. Slik er det bare, og jeg vil karakterisere den som en nyttevekst, for hva er vel viktigere enn en god latter? Nå sover frøene, men etter såing ble potten overtrukket med en klar plastpose og satt ut. I løpet av vinteren får de seg et kikk og våkner av dvalen. Jeg smiler bare jeg tenker på det.

Å dele gleden over naturens underverk fører oss sammen på grunn av og på tvers av. Mennesker jeg ikke ville fått anledning til å møte, etterlater seg varme minner når høstmørket pakker seg rundt oss. 1000 åpne hager, i regi av Det Norske Hageselskap, gikk av stabelen 18. august, for tredje år på rad. Vi har vært med hvert år, og gleder oss allerede til neste gang. Det var varslet skikkelig tungt Bergensregn, og klokken 11 bøttet det ned. Takrennen klarte ikke å svelge unna, og da jeg så ut gjennom vinduet var det som å stå under en foss. De første gjestene dukket opp, og jeg tenkte at orker de så orker jeg. På med regnfrakk og støvler. Det ble med det! Regnfrakken ble liggende, støvlene byttet ut med joggesko, og innimellom skyene dukket jammen solen frem. Takktakk, kjære Overgartner, for at du viste deg fra den milde siden akkurat den dagen. Ikke for det, da jeg hadde besøk fra hagelagene på Laksevåg, Stord, Os og Fusa i juni skjedde det samme. Du hadde blåst deg opp, og varslet at her ble det ikke noen solskinnstur. Jeg bestemte meg for å overse deg fullstendig, fortsette mine forberedelser, som om alt ville bli sol og glede. Og slik ble det.  Regien er beundringsverdig!

I løpet av disse årene med åpen hage har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker, som gir inspirasjon til å tenke nytt og stadig lære mer. Solveig Lunde Rønne som har en flott hage i Stryn, sendte meg disse bildene fra et av sine besøk. Som bildene viser, deler vi både smil og løser de store problemene. Det er Solveig som har tatt bildene, så hun er dessverre ikke med  - denne gangen.

Tusen takk for hyggelig besøk i sommer Alle Sammen!

Hvor mange bilder har jeg tatt av Valmuesøstrene? For hver stjernerosett som skyter opp av jorden tidlig på våren, til frøkapslene reiser seg som utropstegn mot høsthimmelen, blir det et uendelig antall bilder. For lyset endrer seg, og ingen knopper er helt like. Hver eneste søster setter sin signatur på blomsterskjørtene sine, og jeg får aldri nok. ALDRI en valmuesøster for mye.

Meconopsis Vialii

For neste sesong har jeg satset på mange nye Meconopsis. Frøbokser (drueeskene) står nå side om side og inneholder Meconopsis Horridula, Meconopsis Horridula alba, Meconopsis Paniculata, Meconopsis Punicea, Meconopsis Regia, Meconopsis Wilsonii. De skal overvintres kjølig, så jeg velger å sette dem i drivhuset. Jeg har også fått gode resultater ved å sette pottene rett ut, og la dem stå der til våren.

Av de nye søstrene har jeg ikke kunnet ta egen bilder enda – men bare vent…..Collagen viser bilder fra Plant-world-seeds, hvor jeg har kjøpt frøene.

Sist vinter sådde jeg den klarblå Meconopsis Lingholm, som jeg har hatt i mange år, og kjempen Meconopsis Wallichii som kan bli over 2 meter høy der den trives. Det ser lovende ut foreløpig.

I “meconopsisåkeren” står Meconopsis Vialii (Blå, fiolett og hvit valmuesøster) tett i tett, og gleder seg til våren. Det er de ikke alene om!

Si det med blomster, si det med bilder! Astrantia/Stjerneskjerm, Nepetia/Kattemynte og de siste frøene av Thalictrum/Akeleiefrøstjerne. Riktig god helg.

Rever fra alle Verdens Hjørner stemmer i. Slikt skjer en sjelden gang, og da gjelder det å ha ørene med seg. Den som har fått med seg budskapet blir aldri helt den samme “gode, gamle” igjen. Valget er ditt…..

Neida, det er ikke noe nytt at Reven kaller. Disse bildene lagde jeg i 2010 / 2011. De har forholdt seg relativt rolig – men nå skal jeg si det ble liv i leiren.

Det kan til og med skje du får kontakt med din Indre Rev. Se bare hva som skjedde meg for en tid tilbake….

English: What does he really say – the Fox? 

Foxes from all over the World are singing together. Such things happens, but very, very frequently, and when it happens you have to listen carefully. If you are lucky and get the message, you will never ever be the “good old you” again. The choise is yours.

Well, the Fox has been calling before. No news in that. I made these pictures – after listening – in 2010 / 2011. The pictures have rested calmly since, but a while ago things started to happen…

You might even be the lucky one, learning to know your Inner Fox! It happened to me the same year (2010).

By the way, I have allready been sowing Foxglove “Candy Mountain”. With bells pointing upwards it reveals a fairytale. Do you want another fairytale I strongly recommend Akira Kurosawa´s “Dream”. He knew!!!!

Jeg har forresten sådd Revebjeller allerede. Digitalis (eller Foxglove) “Candy Mountains” er ingen hvem-som-helst-revebjelle! Bjellene vender oppover, og avslører et eventyr av farger. De første står nå og spirer i drivhuset.

Og har du ikke fått nok av Reven enda anbefaler jeg på det aller sterkeste Akira Kurosawa´s “Dreams”. Han VISSTE!!!!

Ryllik, ikke et utpreget poetisk navn. Da klinger det langt bedre med Achillea millefolium. Så hva med de andre norske navnene: kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Hmmmm. Holder meg til latinen. Det er det beste når man skal finne informasjon om planter på internett, og det skjer hele tiden. Jeg vil vite! Mest mulig! Å formere planter med frø krever at man vet hvordan man skal gjøre det, og det finnes det masse informasjon om. Svaret er ikke alltid entydig. Da er det greit å prøve både det ene og det andre, og veldig ofte slår det til, alt sammen.

Rylliken blomstrer leeeenge! Fra tidlig sommer til langt utpå høsten. Spesielt hvis du husker å toppe den. Da blir blomstermengden mangedoblet. Selv om jeg fikk samlet frø, betyr det ikke at planten har avsluttet blomstringen. Den kjører på, og lyser opp i høsthagen.

Det er meldt regn, og tørre frøkapsler ble samlet og merket i helgen. Så ble de lagt sammen med alle de andre jeg har samlet siden tidlig sommer. Det blir en del ja. Det går helt fint – enda….til jeg skal begynne å prikle. Og verre skal det bli, for alle de små prikleplantene skal ha hver sin potte, og alle pottene skal ha godt lys, og ikke for høy temperatur for å unngå at plantene blir tynne og ranglete. Jaja, den tid den GLEDE!

Please scroll down for English

Jeg innrømmer at denne høsten kjentes det utrolig bra å vende ryggen til hagen, lukke døra og rette all oppmerksomhet mot kunsten. Balanse og måtehold er ikke min styrke. Det blir som regel til at jeg vil ha begge deler, og gjerne enda mer, av alt som er spennende og utfordrende. Som da vi gikk på fotturer i Kappadokia i Tyrkia, og de andre gikk tur. Punktum. Jeg derimot skulle fotografere, jeg skulle plukke frø og dokumentere planten de var tatt fra, og så skulle jeg holde følge med de andre. Slik er det med det meste. Men akkurat nå nyter jeg dagene på atelieret. Har ikke en gang hatt tid til bloggen min.

Men man løper ikke fra seg selv, og med haging langt inn i sjela, bærer bildene med seg budskapet fra sommeren. Gjennom kombinasjon av maleri og grafikk har jeg et ønske om å tangere magien jeg finner i naturen. I det ligger en dimensjon som er vanskelig å uttrykke verbalt. Jeg kan forsøke med hengivenhet, begeistring, respekt, andektighet osv, men det rommer ikke det jeg egentlig vil si. Det er det jeg forsøker å uttrykke gjennom bilder.

Har du lyst til å se flere arbeider, besøk facebook siden min. Liker du det du ser, er du velkommen til å «like» siden

Bildet: Koldnålsradering og chiné collé

Picture: A combination of drypoint and chiné collé

I admit it, this autumn it felt really good turning my back to the garden, giving full attention to my artworks. Focusing on the impressions under my skin, planted in my soul, during long days in the garden. I am striving to combine the expressions of painting and printmaking, searching for a glimpse of the magic I experience in nature. There is a dimension I find difficult to express through words. The visual language opens for another approach. 

See more works at my Facebook page, and if you like it, please «like» it

Scroll down for English please.

Jeg er klar! Nyttårsforsettene ligger blankpusset og skinner, og jeg gleder meg! Jeg elsker nyttårsforsetter, og selv om de har en viss tendens til å gjenta seg selv, gir jeg aldri opp drømmen.

Med et av mine siste arbeider, og utdrag fra en av Joni Michells Woodstock tekster, ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år.

Well maybe it is just the time of year,

Or maybe it’s the time of man.

I don’t know who I am,

But you know life is for learning.

We are stardust. We are golden.

And we’ve got to get ourselves back to the garden.

Joni Michell – Woodstock lyrics

I am ready! So are my dear new year´s intentions. Getting a little bit dusty through the year, I have given them a «total make over», so now they are shining as new. I will never give them up!

With one of my most recent works, and an excerpt from Joni Michell´s Woddstock texts, I wish every body a Happy New Year.

Hun pleier å drøye det til lengre ut på året, men i år har mildt vær har lokket julerosen Helleborus niger til å folde ut et vell av hvite blomster allerede.

Jeg ryddet i hagen i går. Herlig å være ute «i feltet» igjen, men litt bekymret innrømmer jeg at jeg blir, når jeg ser lysegrønne skudd løfte seg opp av jorden. I fjor var det også mildt i romjulen. Staudene våknet til liv – og så kom kulden med dyp tele i jorden, fulgt av tørke og brennende vårsol. Svært mye måtte gi tapt. Jeg krysser fingrene og håper på et mer plantevennlig 2014.

I mellomtiden nyter jeg den hvite skjønnheten i fulle drag.

Please scroll down for English.

Snart skal valmuer sås igjen. Neida, jeg har ikke vist måtehold i år heller. Ute står potter på rekke og rad til naturlig stratifisering. I drivhuset spirer det for fullt nå, og i lysthuset står de som helst spirer rundt 10 grader. Og enda har jeg ikke begynt på alle de som vil ha 18-20 grader, og som altså skal få stå inne.

I fjor var et av høydepunktene på frøfronten valmuen Englekor. Silkeblomster på lange, slanke stengler krevde mye oppmerksomhet, og jeg syntes aldri jeg fikk tatt nok bilder. Ett av bildene ble sendt inn til fotokonkurranse i regi av Royal Horticultural Society, UK. Interessen har vært stor, og bidrag fra over 40 land konkurrerte om å komme blant de utvalgte. Mitt bilde som har tittelen «Talking heads» ble «commended». Først er det tre vinnere, så kommer highly commended og commended. Det vil si at i kategorien «plants» ble bildet løftet frem til femteplass. Veldig hyggelig start på en ny vår.

English

I am pleased to start the new season with this picture of the elegant poppy «Angels choir». It was one of my absolute favourites last season, and I took loads of pictures. Could simply not get enough of this beauty. One of the pictures was submitted to Royal Horticultural Society´s photo competition.

Among pictures from 40 countries, my picture «Talking heads» was «Commended» in the Plants category of the RHS Photographic Competition 2013. There are three winners, so comes «higly commended» and «commended».

Cannot wait to start sowing new ones. 

SOMMERBLOMSTER:  sommer = blomster

I drømmene er avstanden kort. Såing og overveldende blomsterflor smelter sammen, i drømmen. For det er der jeg er nå, i såmodus med drømmen som veileder.

Det begynte med det nye bedet, eller nei, det begynte egentlig leeeenge før det. En kald høstkveld kanskje, når følelsen av at sommeren skulle vart litt lengre, og jeg surfet blant såfirmaene på nettet. Som en bie, fra blomst til blomst. Litt her, litt der. Vanskelig å begrense seg før man har smakt på alle godsakene. Og det koster jo så lite….

Så var det gjort, og snart dumpet de ned i postkassen, den ene frøforsendelsen etter den andre. Finner vel alltid en plass til dem. Vel, den tid den sorg – eller glede, alt etter hvilke muligheter som byr seg. Staudefrøene kom raskt i jorda, og spirene er nå på god vei opp.

Men så var det sommerblomstene… Jeg innrømmer det gladelig, begrensningens kunst er et svakt punkt. Det skal bare så vidt pirkes i før jeg mister kontrollen, og overtaler meg selv til å gi etter for fristelsen. Alt til sin tid, og det praktiske løser seg nok senere, eller… kanskje ikke?

Jeg var klar for å utsette sommerblomstene – til neste år…. da ville jeg nok finne et perfekt sted. Men så skjedde underet. En del av hagen som har ventet på å bli ryddet i noen år ble «frigjort». Et stort område med nydelig, dyp jord lå der ubeskrevet, som et lysende, nytt lerret. Ja, ikke helt sånn uten videre da. Gubben i huset har ryddet, spadd og rensket, og nå trengs det bare litt blomster. For et lykketreff!! Jeg ble så inspirert!

Så nå er det gjort. Frøene er sådd, og «skal bare» spire og vokse seg store. Dette skal bli det flotteste sommerbildet – en fargecollage så vidunderlig at jeg nesten mister pusten…drømmer jeg, og ser for meg teppet i blått, lilla, limegrønt, hvitt og orange bølge i sommervinden. Det ER lov å drømme! Det er faktisk helt livsviktig.

Bildene viser forskjellige muligheter for samplantinger, både for bedet og for krukker. Som dere ser har jeg tatt rikelig for meg av valmuene. Så er det bindeleddene, de grønne/limefargede som Grønnskjell, dill og limefarget Tobakksplante (Nicotiana). Erteblomster må jeg bare ha, og de skal få lov å stå i utkanten av bedet, klatrende på en plantestøtte. Cerinthe er en magisk plante med blågrønne blader, og elektrisk blålilla blomster. Så blir det Ammi majus, en høy skjermplante som skal få danne et hvitt slør mellom de andre. Ringblomsten er en selvfølge, mens både Liaria «Northern lights» og Didiscus «Blue lace» er nye bekjentskaper. Nigella i fargemix, og Cosmos eller pyntekorg i helt nye varianter blir også spennende. Så gjenstår det å se da, hvor mye som slår til og blir en del av mitt levende bilde. Drømmen kan ingen ta fra meg.

Noen av bildene ovenfor er fra tidligere somre i hagen min, andre er lånt fra diverse frøfirmaer jeg har handlet hos. Men gjett om det skal bli flere bilder – til sommeren!

Det gjelder å ligge i forkant. Dit er det drømmen som tar oss, blandet med minner om hvor vakkert det var – i fjor, eller året før det. Samtidig skal vi leve i øyeblikket og nyte gavene. Alt det går an – i hagen – hvis vi lar oss begeistre og avspore av alt vi ikke kan planlegge. Av trosten som synger, eller små limefargede spirer som hilser takk for sist.

I fjor sådde jeg Georginer, eller Dahlia fordi jeg var så betatt av variantene med mørke blader. Det gikk utrolig greit. De spirte raskt og frodig. Så knep jeg toppene og plantet dem ved siden av i samme potte. Dermed fikk jeg dobbelt opp av morplanten, pluss en bonusplante ved siden av.

Jeg lot Georginene få blomstre blant Dill og Pyntekorg. Dryss dillfrø rett i hagen, og du får et vakkert blondeslør i lime/gult utpå sommeren. Som premie er det bare å ta seg en smak i ny og ne. Vær generøs med mengdene, både direkte sådd i bedet, og i etterkant på maten.

Det regner – perler!

For en vår!!!! Det blomstrer og gror slik vi aldri har sett det før, i alle fall ikke her i hagen vår.
Et absolutt høydepunkt er Kubjellen.

Nå begynner hun nok å bli litt sliten, etter et fantastisk show, og om ikke veldig lenge kommer de flotte frøhodene. Hvite bustehoder som skal sankes og sås, straks de er modne. Det kommer en ny vår, om et år.

Etter lang tids sol og tørke, kom regnet i dag. Vått ja, men det gjør godt, selv om det ikke ser slik ut på uttrykket hennes.

Jeg kommer tilbake – igjen og igjen – til min vakre venninne Glaucidium palmatum. Hun kommer fra Japan, og vil vi gi henne et norsk navn kunne Japansk skogsvalmue være passende.

I år overgår hun seg selv, som så mye annet i hagen. Det kjennes som et under, og etterfølges av dyp takknemlighet overfor skaperverket som jeg får ta del i.

og se, der nederst er den hvite, som er like trofast. Joda, jeg tok frø i fjor. Jeg har fått tre stk. småplanter fra hvit blomst, og en del flere fra de blålilla. De står og vokser seg til, og vil nok skinne i de hagene de skal flytte til etter hvert.

Plantelisten gir deg en idé om hva du finner her hos meg, men den er ikke dekkende for hva jeg kan tilby. Stadig nye planter pottes opp, mens andre går jeg tom for. Kort summert dyrker jeg frem stauder som trives i Bergensklima. De fleste har jeg prøvd ut i egen hage, men det kommer selvsagt stadig nye planter til. 

VELKOMMEN TIL ÅPEN HAGE

Helgen 7. og 8. juni inviterer jeg til åpen hage, og du er hjertelig velkommen til å vandre i hagen og kjøpe stauder.

Nå står Valmuesøstrene (Meconopsis baileyi) i full blomst, og er et syn verd å få med seg. Det samme gjelder Akeleier og Primula. Det formelig eksploderer.

Passer det ikke for deg denne helgen, ta kontakt med meg og vi avtaler en annen tid. Følg også med på bloggen. Her vil jeg informere om hva som foregår.

Kontaktinfo: Elly Prestegård, tlf. 46693197 / 55190406, epost: elly@ellyp.com eller legg igjen beskjed her på bloggen.

 

   

Primula Florindae Keillour hybrid

Primula cockburniana

Jeg kunne nesten ikke tro det. Joda, jeg velter meg jo i bilder av de mest fantastiske vekster, og jeg ser dem i min egen og andres hager. Men, det var noe med denne blomsten som stod der så tilforlatelig – inne i skogen – og bare så meg rett inn i sjela. Jeg ante ikke noe om den, men fikk tatt bilde. Egentlig helt unødvendig, for etterbildet av den tatoverte seg inn i minnet mitt. Underet skjedde i Yunnan, i sørvest Kina i 2007. Området ligger opp mot Himalaya, på 3500 meters høyde. Men det er en annen historie….Bildet satt som klistret, og da jeg senere så bilder av planten – og fikk tilgang til frø (bl.a. fra Magnar Aspaker – takktakk Magnar), sådde jeg også en drøm.
Det jeg ville fortelle i dag er underet som utspiller seg her og nå. Man sår et frø, glemmer det i iveren etter nye frø – og tiden går sin egen gang. Rundt og rundt, med sesonger og årstall. Akkurat når jeg sådde Nomocharis for første gang husker jeg ikke, og navneskilt har en tendens til å forflytte seg til meningsløse sammenhenger etter noen år. Men i alle fall, min første Nomocharis stod i knopp – for noen dager siden!!

Jeg kunne knapt forlate hagen. I går kveld hadde knoppen begynt å åpne seg, og da jeg gikk til sengs, og det var vått og mørkt, måtte jeg bare ta en siste sjekk. Der stod den, i sitt vakreste kronbladskjørt struttende rett ut. Nomocharis aperta (eller forrestii).

Så måtte jeg vente til i dag. I nattøy og med kamera nærmet jeg meg med andakt. Kjære vene Nomocharis. Takk! Jeg vet ikke når…men det er mange flere av ditt slag på gang her, så du skal ikke måtte føle deg ensom.

Sist høst var jeg i Leiden, Holland. Hortus Botanicus, den botaniske hagen, er den eldste i Holland, og en av de eldste i verden. Som om det ikke var nok, slumpet jeg til å komme akkurat den dagen hollandske løkselgere tilbød sine flotteste løk der. UIMOTSTÅELIG. Jeg var i Leiden i forbindelse med et grafikk kurs, og fant en åpning for besøket. Jeg spaserte til Hortus Botanicus, og tok drosje tilbake. Det er ikke småløk de tilbyr, og vekten er deretter. Løkene ble plantet i bøtter og spann, og denne våren som startet tidlig, har gitt meg drømmestarten.

Akkurat passe varmt til at blomstene åpnet seg, og akkurat passe kaldt til at de har stått og stått og stått. Nå begynner de å takke for seg, og overlater arenaen til sine blå søstre, Meconopsis baileyi, eller Blå Valmuesøster. Men det er en annen historie….